- så valg av verktøy
Jeg har fått i oppdrag å skrive et innlegg hvor jeg reflekterer over fordeler og ulemper ved bruk av ulike digitale verktøy/sosiale medier i norskfaget, som for eksempel blogg, Facebook, digital fortelling o.l. Det er vanskelig å diskutere fordeler og ulemper ved ulike konkrete verktøy, fordi det er så avhengig av hva målet for læringen er.
I denne sammenhengen mener jeg at det først og fremst handler om hvordan man bruker dem. Selvfølgelig, et verktøy kan ha flere fordeler sammenlignet med et annet lignende verktøy, men her kreves det en del erfaring for å kunne gi en grundig anbefaling.
Digitale verktøy har, uten tvil, kommet for å bli. Det handler ikke om vi skal bruke de eller ikke, det handler om hvordan bruke de ulike verktøyene på en pedagogisk måte, og i hvilke situasjoner de er hensiktsmessige.
Men dette er tydligvis lettere sagt enn gjort. I følge Hagelia blir ikke de unges skolegang preget av den store teknologiske utviklingen siden 90-tallet. Elevene har ikke nødvendigvis kompetanse til å bruke teknologien på en faglig nyttig måte. De har heller ikke en bevissthet rundt mulighetene som finnes i de digitale verktøyene. Mye av den digitale virksomheten i skolen handler altså om å sette strøm på gamle metoder, vi skriver på tastatur i stedet for med penn, vi bruker LMS i stedet for kateterbok og vi søker etter informasjon på nettet i stedet for i et fysisk leksikon (2017, s. 11-14).
Baklengs planlegging
Jeg hørte første gang om baklengs planlegging av undervisning da jeg studerte PPU i 2014. Jeg ble solgt med en gang, dette var så enkelt, men likevel så annerledes enn alle mine opplevelser fra 12 år skolegang.
Enkelt forklart handler det om rekkefølgen man planlegger undervisning i. I første trinn skal man beskrive forventede resultater. Altså hvilke læreplanmål som ligger til grunn, utforme læringsmål, prioriteringer, hva elevene skal vite, gjøre og forstå. I andre trinn skal man beskrive bevis for læringen, for eksempel hvordan vi kan vite om elevene når målene. Til slutt skal vi planlegge læringsaktivitetene. Hva slags kunnskap, ferdigheter og aktiviteter trenger elevene for å nå resultatene? (Fjørtoft, 2016, s. 71).
Når vi først bestemmer målet for læringen og beskriver bevisene for læring, kan vi siden leite etter verktøy og metoder for å best mulig oppnå målet. Kanskje er det ved hjelp av blogg, kanskje er det større nytte med håndskriftsnotater i den aktuelle sammenhengen. Sannsynligvis varierer det også fra person til person, vi har ulike læringsstiler og ulik forutsetninger for å mestre de ulike verktøyene. For å favne flest mulig, er det derfor viktig med god variasjon.
Det er klart at det finnes ulik grad av pedagogisk potensiale i ulike digitale verktøy. I denne episoden av Lektor Lomsdalens innfall blir det nevnt i noen bisetninger at det er overraskende mye Tetris som blir spilt i norske klasserom, trolig på grunn av kjedsomhet. En kan konkludere med at å ha tilgang på Tetris har mange ulemper, derfor bør spillet være utilgjengelig. Men det finnes likevel et potensiale for pedagogisk bruk av Tetris. Er målet for eksempel å lære om brøk, areal, øve seg på å ta raske avgjørelser eller koding, kan man finne måter å bruke Tetris på som gir læring.
Vi må med andre ord tenke på hva som skal læres, før vi tenker på hvilke verktøy som skal brukes, uavhengig om verktøyene er analoge eller digitale. Først når vi vet hva elevene skal lære, kan vi leite etter de beste verktøyene i den pedagogiske verktøykassen vår.
Sosiale medier
- et stort troll i norsk skole
Jeg har leitet i hukommelsen min etter situasjoner jeg har hørt sosiale medier bli diskutert i forbindelse med skole og utdanning. Det jeg kommer på er stort sett saker knytt til mobbing og dårlig psykososiale læringsmiljø. Uthenging, utestengelser, anonyme profiler og elever som utvikler seg til å bli nettroll. Dette er et faktisk og viktig problem, jeg tviler ikke et sekund på at sosiale medier gjør stor skade på enkeltindivider og læringsmiljø.
Selv kjenner jeg på en frykt ved tanken på å bruke sosiale medier i undervisningssammenheng. Hva om noe går galt? Hva om jeg oppfordrer til noe som bryter med de nye, strengere personvernreglene (GDPR)? Når jeg som er lærer og har vokst opp med internett, fikk mobiltelefon lenge før jeg ble konfirmert og er over snittet interessert i pedagogisk bruk av digitale verktøy, kjenner på denne frykten for å bruke sosiale medier med elever, er det et tydelig varsel om at det trengs en kollektiv profesjonsfaglig diskusjon rundt temaet, som handler om mer enn å unngå mobbing.
For i følge Statistisk sentralbyrå bruker 1 av 3 arbeidende sosiale medier i forbindelse med jobb. I alderen 45-54 år er det nærmere halvparten som gjør det samme. Det viktigste sosiale medier blir brukt til er omdømmeutvikling og rekruttering.
Skolen er ment til å forberede elevene på yrkeslivet, og gjøre dem til gjengs mennesker. Når sosiale medier er en så stor del av arbeidslivet, skal vi da bare overlate det til dem selv å finne ut av hvordan de kan bruke det på en suksessfull måte? Hvordan skal vi gjøre det? I hvilke situasjoner kan sosiale medier gi økt læringsutbytte?
Min verktøykasse - noen tips
Selv om jeg ikke vil servere en liste over fordeler og ulemper ved ulike digitale verktøy som kan brukes i norskfaget, vil jeg til slutt gjerne dele noen tips.
Her er noen digitale verktøy jeg driver og utforsker om dagen. Når jeg prøver ut nye verktøy prøver jeg først og få et overblikk over brukervennligheten, er det lite intuitivt, vanskelig og/eller tidkrevende blir de raskt forkastet eller puttet i boksen "lagres til senere". Min erfaring er at verktøy som er enkle å bruke i stor grad kan ha et stort pedagogisk potensiale. Videre prøver jeg å se for meg hvilke situasjoner og hvilke type kompetansemål det kunne vært brukt til for å oppnå læring.
For tiden utforsker jeg disse verktøyene. Her er det stort potensiale for å fremme læring, både i norskfaget og de fleste andre fag:
1) OneNote
Jeg utforsker hvordan notatprogrammet Onenote kan brukes til å både tilegne seg fagstoff og skrive notater i - samtidig. Altså, jeg holder på å flytte en analog lærebok over i Onenote, samtidig som lyd, bilder og video blir tilført. Hvordan vil det fungere når elevene kan ta notater rett i fagstoffet? Kan det skape rom for mer refleksjon over læringen? Finnes det verktøy som fungerer sammen med Onenote som kan aktivere elevene i større grad enn en fysisk bok? Hvordan kan det åpne for samarbeid og vurdering?
2) Wooclap
Wooclap er en superenkel nettside å bruke, så det gikk videre til neste nivå med en gang. Du velger enkelt hvilke type spørsmål/oppgave du ønsker å bruke og skriver inn din egen tekst. Spørsmålssidene du lager, kan også veves sammen med ulike presentasjonsprogram slik at de blir en del av for eksempel powerpoint-presentasjonen i en forelesning.
I klasserommet er det læreren som står for rundt 60 % av ytringene. De resterende 40 % blir fordelt på gjerne opp til 30 elever, noe som vil si 1,33 % i snitt på hver elev (Penne og Hertzberg, 2008, gjengitt av Fjørtoft).
Jeg ønsker å finne ut hvordan Wooclap kan bidra til at flere elever blir aktivert og komme med sine tanker og synspunkt i undervisningen. Hvordan kan jeg bruke det til å skape variasjon? Hvordan kan jeg bruke det til å vurdere min egen praksis? Jeg ser også for meg at det kan være en god start på idéutviklingsarbeid, en slags kollektiv idémyldring.
3) Powtoon
Hvordan kan man produsere, bruke og dele animasjoner for å skape mer læring? Hva bør man gjøre for å aktivere flere deler av hjernen på en god måte? Hva bør man unngå for å hindre støy? Hva kan lærere bruke animasjoner til, og hva kan elever bruke animasjoner til?
Selv har jeg brukt det til å lage korte snutter på under ett minutt for å forklare noen faglige begreper i retorikk. Hva om elevene fikk gjøre det samme? I 21. århundre tror jeg det vil bli mer av at vi lærer mens vi skaper. I en oppgave hvor elevene lager animasjoner til begreper, kan de både lærer om selve begrepet, men det finnes også mye læringspotensiale om sammensatte tekster i praksis, opphavsrett, kildekritikk, algoritmer, virkemidler osv.
Eksempel:
https://youtu.be/VphY5YbwfDM
Kilder:
Fjørtoft, H. (2016). Effektiv planlegging og vurdering: Læring med mål og kriterier i skolen. Bergen: Fagbokforlaget.
Hagelia, M. (2017). Digital studieteknikk: Hvordan lære i informasjonssamfunnet. Oslo: Cappelen damm akademisk.