Literacy og ny teknologi
Literacy er et sentralt og aktuelt begrep i lærerutdanningene. Likevel er begrepet vanskelig å definere, spesielt på norsk. Her er et forslag på en forklaring av literacy i skolesammenheng:
Å kunne håndtere og produsere tekst, i utvidet forstand, er viktig for å kunne ta en aktiv del i samfunnet. Kunnskapsløftet synliggjorde dette i 2006 ved å løfte frem de fem grunnleggende ferdighetene, som skulle oppøves i alle fag.
I Unesco sin definisjon av literacy står det følgende: Literacy is the abilty to identify, understand, interpret, create, communicate and compute, using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning in enabling individuals to achieve their goals, to develop their knowledge and potential, and to participate fully in their community and society .
(Kilde: The Plurality of Literacy and its Implications for Policies and Programmes». UNESCO Education Sector Position Paper, Paris 2004)
I dagens skole er det umulig å se literacy isolert fra digital literacy. Altså det å kunne håndtere og produsere tekst, i utvidet forstand, på digitale plattformer.
Det er spesielt to teknologier som har utvidet mitt syn på literacy.
"Å lese er å lytte"
Den første er talesyntese. En kunstig fremstilt stemme som leser opp digital tekst for deg, blir i disse dager stadig lettere tilgjengelig for folk flest, og ikke minst bedre. Funksjonen finnes på de fleste nyere mobile enheter, og i programvarer til for eksempel Microsoft (Onenote og Word bl.a.) og i nettlesere. Kan det å tolke og forstå den tradisjonelle teksten, med bokstaver og symbol, bli overflødig? Unesco snakker om "using printed and written materials", er det på tid å skrive om dette i definisjonen av literacy? Stilles det andre krav til vår literacy når denne type teknologi vil bli enda mer utbredt?
"Å skrive er å snakke"
Den andre teknologien er den motsatte: å konvertere tale til tekst, eller vi kan si "å skrive med stemmen". Funksjonen finnes allerede på mange mobile enheter, som i tastaturet til iphone og gboard-tastaturet på Android-telefoner, du leser inn en tekst, og på skjermen kommer den frem som bokstaver i form av ord og setninger.
I læreplanen i norsk ser vi at det blir lagt vekt på både håndskrift og skriving på tastatur. Etter 7. trinn skal elevene kunne «skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en hensiktsmessig måte». (Kunnskapsløftet 2006)
Å produsere skriftlig tekst, kun ved hjelp av stemmen, er med andre ord ikke nevnt. Er det å skrive med stemmen en ferdighet som bør bli en del av vår digitale literacy?
Vi må se mulighetene, ikke begrensningene
Da jeg var barn tenkte jeg en del på historiens mange oppfinnere. De hadde funnet opp så ufattelig mye: fantastiske maskiner, leker, medisiner og alt annet tenkelig. Jeg tenkte med meg selv at det er vel ikke stort mer å finne opp for folk på min alder. Nå har jeg blitt voksen, og fascinasjonen har slått meg igjen. Alt menneskene finner opp og utvikler!Konklusjonen er derimot annerledes. Jeg forstår bare en brøkdel av den smarte teknologien som har kommet, og vil komme, inn i livene våre. Men jeg forstår nok til at det ligger et stort potensiale og et hav av muligheter til å bli oppfinner også i dag.
Vi som jobber med skole og utdanning må hive oss rundt, være oppdatert, og ikke minst se mulighetene, ikke begrensningene. I norskfaget må vi stille spørsmål til de etablerte begrepene og forståelsene. Hva er en tekst? Og hva er det ikke? Hva er å lese? Hva er å skrive?
Om du ikke har gjort det enda, eller om det lenge siden sist, anbefaler jeg å ta en titt på Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK). Dette er en fin reality-check for oss som jobber med utdanning. Er vi på? Er vi klar for å gi dagens elever den kompetansen og de ferdighetene som trengs i det 21. århundre?